Høyskjeggede iriser: voksende og stellende

Vi husker alle fra iriser fra barndommen, upretensiøse blomster som var i hver hage og hage, og uten omsorg gledet de oss med sin årlige blomstring på slutten av våren. Høyskjeggede iriser er mer moderne varianter. Noen av dem er så vakre at det er vanskelig å tro at de også er iriser. Mangfoldet av farger og former av blomster er slående. I tillegg blomstrer forskjellige varianter til forskjellige tider, og hvis du velger dem riktig, kan du beundre blomstringen i lang tid. Du kan plante og plante igjen iris gjennom hele vekstsesongen, men best av alt - umiddelbart etter blomstring, i juli. Det er fornuftig å plante iris bare med jordstengler, siden når det plantes med frø, beholder det ikke variante egenskaper.

Planteenheten til iris kalles en delenka, det er et stykke rhizom med minst en lenke, en haug med kutte blader og røtter. De skadede områdene av jordstammen er kuttet til sunt vev og smurt med grønt. Høyskjegget iris elsker løs sandjordjord og solrike områder med lys skygge om ettermiddagen, skjermet for vinden. Gjødsel må ikke innføres ved planting, rotstokken vil råtne. Det er bedre å plante slik at bladene er på nordsiden, ellers vil skyggen fra dem forhindre at rhizomet varmes opp. Etter planting må blomstene vannes rikelig. Generelt er vannlogging mer forferdelig for dem enn tørke, siden jordstenglene lett råtner med et overskudd av fuktighet.

Det er bedre å vanne iris om kvelden, og etter hver vanning, forsiktig, for ikke å skade blomsters rotsystem, løsne jorden rundt den. Tidlig på våren blir planten matet med ammoniumnitrat og kaliumsulfat for raskere vekst av den grønne massen. Under spiring er det nødvendig med en ny fôring med kaliumsulfat slik at blomstringen blir rikere. Etter blomstring må du fjerne peduncles, høyskjeggede iriser har en sovende periode, men bare 3-4 uker. Og så begynner rhizomet å vokse, nye skudd dannes og blomsterknopper blir lagt. På dette tidspunktet må den mates igjen med superfosfat og kaliumsulfat.