Lavendelplanten vil lyse opp enhver hage
Lavendelplanten er en eviggrønn frosthård busk som har vært kjent lenge og lenge har vært mye brukt til forskjellige formål. Lavendel er populært som et aromatisk middel, som et middel mot forskjellige insekter, som medisin og til slutt som en vakker plante i hagen.
Lavendelplanten vokser vakkert gjennom selvsåing, planting av frø eller gjennom stiklinger og deling av busken. Vanskeligheter med såing av lavendel oppstår på grunn av det faktum at lavendelfrø for såing må være svart, det vil si moden, og de må også stratifiseres, det vil si i en viss tid, frøene må holdes i et kaldt og fuktig miljø. På grunn av dette er det best å så lavendelfrø i november, så vil frøene spire perfekt om våren.
Hvis det allerede er en lavendelbuske i hagen, må du kutte stiklinger minst syv centimeter lange fra nye grønne kvister på begynnelsen av sommeren, fjerne alle bladene nedenfra, dyppe hvert tips i et spesielt rotmiddel og legg stiklingene i en gryte fylt med våt sand eller lett jord med torv. Deretter dekkes lavendelstikkene med folie og fjernes daglig for lufting. Når stiklingene er godt forankret, bør de transplanteres i et barnehage, og om våren skal alt plantes i hagen, på et permanent sted valgt for henne.
Det skal huskes at lavendel ikke liker for mye fuktighet, det foretrekker et solrikt sted og kalkrik, humusrik jord. Lavendel er imidlertid en veldig upretensiøs plante, den kan vokse godt på forskjellige jordarter med minimal pleie og til og med uten spesiell fôring.
Å samle lavendelblomster er nødvendig når alle blomstene allerede har åpnet helt, det er i denne perioden lavendel er mest dekorativ og utstråler en sterk duftende aroma. Blomster samles i små bunter og henges på et mørkt, ventilert sted.
Lavendel blomstrer fra juni til juli, lavendelplanten krever regelmessig beskjæring, om våren til den lignified delen av planten, om sommeren - blomsterstander, på grunn av dette vil lavendel se mer dekorativ ut, en gang hvert sjette år, trenger bushen å bli forynget - kutt busken til syv centimeter fra bakken, men ikke til de mest lignifiserte delene, ellers vil planten dø.